Hvis ONS Award-vinner, Seabed Rig lykkes med å utvikle sin automatiserte subsea-rigg kan markedet for produksjonsboring og leteboring endres betydelig fra 2014. Da er nemlig subsea-riggen som vil koste en sjettedel av dypvannsrigger, klar for kommersialisering.

En salgspris på 700 millioner kroner eller en sjettedel av en dypvanns flyterigg, kan dramatisk redusere oljeselskapenes kostnader til leting og produksjonsbrønner. Seabed Rig er nå halvveis til målet om å utvikle en fullt automatisert borerigg som skal lokaliseres på havbunnen og som skal kunne bore ned til reservoardybder på 3000 meter. Chief Technology Officer, Kenneth Mikalsen i Seabed Rig, lover også miljøvennlig boring på dypt vann og i arktiske strøk.

I tillegg skal riggen bli billigere i drift.

- Vi trenger mindre personell for  alt personell på boredekket fjernes. Vi tror også at det totale energibehovet går ned. Riggen er i tillegg rask å flytte og installere.

Ifølge Mikalsen er en annen fordel at man slipper heavkompensering og posisjoneringssystemer. Siden utstyret er trykk-kompensert, kan den i prinsippet også stå på svært store dyp.

- I første omgang har vi sett på en løsning for 500 meters dybde, men denne kan utvides. Det vil være kontrollkabelen som her vil være den begrensende faktoren.

Både produksjons- og leteboring

Mikalsen forteller at riggen som er verdens første i sitt slag, skal kunne brukes til både produksjons- og leteboring og kan sånn sett lette på det tiltagende presset i markedet som scenariene viser.

Offshore.no spurte om oljebransjen likevel vil våge å gå for dette.

- Ja det tror jeg. Oljebransjen er riktignok en konservativ bransje, men i stedet for å lage en lang forstudierapport som man kanskje ville stilt seg tvilende til, har vi heller bygget teknologien. Hvis oljeselskapene og andre lurer på om det er mulig, så er det bare å komme til Forus så skal vi vise dem teknologien.

Mikalsen (bildet) er overbevist om at terskelen for oljeselskapene vil være lavere når riggen først er bygget.

- Men det er helt klart at en av de store bøygene, vil være å få dette ut i real-life. Det er jo derfor vi i fase tre håper vi kan få til et samarbeid og få bore for eksempel oppe på Iris i slutten av neste fase. Da kan vise at dette faktisk er mulig.

Han er også overbevist om at de tiltakende kapasitetsproblemene i markedet vil senke terskelen for å bestille.

Riggen er i utgangspunktet tenkt å konkurrere i dypvannssegmentet og i arktiske strøk, men teknologien egner seg også seg for grunnere vann og på land.

Sterke støttespillere

Lovende er det hvert fall at Kenneth Mikalsen og hans medarbeidere har fått tunge aktører til å støtte utviklingen. Både Statoil, Norsk Forskningsråd og Innovasjon Norge har gitt midler. Statoil har gitt støtte i to omganger, henholdsvis 8 og 15 millioner kroner. I 2008 gikk Statoil også inn som eier med 10 millioner kroner, som tilsvarer 18 prosent av aksjene. Statoil har imidlertid signalisert at de ikke ønsker å være både eier og kunde samtidig og at selskapet derfor vil selge seg ut når Seabed Rig står på egne ben.

Fjernstyres fra båt

Seabed Rig består ifølge selskapet av et patentert, innkapslet og trykk-kompensert design som sikrer en miljøvennlig løsning med null utslipp til sjø og har samme sikkerhetsbarrierer som konvensjonell boring. Riggen er ubemannet med automatiserte og robotiserte arbeidsoperasjoner som fjernstyres fra båt gjennom et interaktivt 3D-grensesnitt.

Riggen veier 260 tonn og skal kunne settes ut fra et ordinært supply konstruksjonsfartøy.

- Riggen vil ha null utslipp. Boreslam og borekaks vil behandles om bord på overflatefartøyet.

Ifølge Mikalsen skal en prototype stå ferdig i 2013 for bruk på landjorden. Riggen har da vært i utvikling siden 2006.

NASA-samarbeid

Per i dag testes grunnleggende funksjoner som utstyr for henting av rør til borestreng, samkjøring mot heis som holder borestrengen, samt roughnecken som skrur borestrengen sammen eller i fra hverandre. Sentralt i automatikken står verdens største industrirobot. Den henter verktøy og utfører arbeid på boredekket. Roboten som kan løfte inntil tre tonn, har også en spesialhånd. Hånden har Seabed Rig utviklet i samarbeid med Stanford University og NASA.

- Nå har vi en fullskala rigg som kan håndtere singel drillpipe og vi tester ut såkalt autonom kjøring, som innebærer å få den autonome overbygningen på alle maskiner til å virke og få maskinene til å operere i lag. Dette skal overbevise verden om at riggen fungerer uten at folk er involvert i prosessen, sier Mikalsen til Offshore.no.

Han forteller at de snart er ferdige med denne fasen og at de nå kjører en del programmering, mens riggen står der og foretar såkalt autonom tripping.

Planen videre

Mikalsen og hans kollegaer er nå klar til neste fase som innebærer at riggen skal utvides slik at den håndterer en stand med tre single drillpipes. Deretter skal en elektrisk topdrive inkluderes, og man skal i tillegg bygge alle maskiner om til EX-maskiner.

- Dette innebærer at vi har en rigg som kan bore en ekte brønn.

Første boreforsøk blir på land, ser Mikalsen for seg.

- Vi håper å få slippe til oppe på Iris og bore og kjøre casing og sementering på en ekte brønn. Deretter har vi intensjon om å sette alt ut på en offshoreinstallasjon.

I løpet av 2013 håper Mikalsen at testingen er fullført og at neste skritt er klart.

- Å få riggen ned på havbunnen er en stor engineeringsmessig oppgave, men ikke en veldig stor teknologi-utviklingsoppgave.

- Det vi har sett på er funksjonene rundt boredekket i første omgang. Jeg regner med at støttesystemene, slik som mud-håndtering og slikt vil være mer eller mindre samme teknologien som man har i markedet i dag.

Vil selge og kvalifisere

- Vi vil nå aktivt gå ut og selge enkelte av maskinene som komplementært utstyr til eksisterende installasjoner, forteller han og nevner blant annet roboten på boredekket.

Hvis vi kan få disse få disse inn som enkeltmaskiner i eksisterende installasjoner så vil de få levetid og operasjonstid slik at steget blir enda mindre hvis mye av teknologien er kvalifisert i industrien.

- Roboter trenger ikke evakueres

Fra demonstrasjon under ONS.

- Hva med risiko for uhell og frykt for oljesøl - hvor sikker er en rigg som dette i forhold til konvensjonelle rigger?

- Erfaring fra generell industri er at antall feil og ulykker går ned, når man fjerner den menneskelige faktoren. I et robotsystem er det mulig å akkumulere opp kunnskap om hvordan man gjør arbeidsoperasjoner i et robotsystem. En robot vil ikke oppleve varierende dagsform, men ha like god performance over tid, men det er klart den er avhengig av gode input-data.

- Hvis det skulle begynne å brenne, så trenger man jo ikke evakuere for robotene er jo ikke redde for flammer eller hengende laster. Den kan i prinsippet fortsette å arbeide til kablene brenner av. Et annet forhold med robotsystem er at hvis den kommer opp i en situasjon som den ikke vet hvordan den skal løse, vil riggen stenges ned. Men hvis folk kommer opp i en slik situasjon så vil de kanskje ta en sjanse for å slippe å stenge ned.

Han mener også at en robot kan reagere hurtigere enn mennesker på strømmen av informasjon.

- Men det er helt klart at vi må jobbe med beslutningsstrategien som en slik rigg må ha, sier Mikalsen og legger til at de har startet opp et samarbeid med JPL eller Jet Propulsion-Labaratory, NASA som tidligere har utviklet beslutningsstruktur-delen til mars-roverene som kjører rundt på egen hånd på Mars.